Kompetanseheving


Kulturskoler er ikke som andre skoler, men det er de samme ungene. Dette må jeg ofte forteller folk jeg treffer i jobbsammenheng. Lærere, skoleeiere, ledere, kolleger, foresatte og elever. Derfor passer ikke all erfaring fra grunnskole med den kunnskap, holdninger, pedagogikk og læring som skjer på kulturskoler.  

Kulturskolens verdier og holdninger endrer seg ikke så mye, men skolens relevans i samfunnet og elevenes egen verden endres. Dette skyldes både hvordan mennesker konstruerer egen kunnskap og hvordan kunnskap foreldes og blir irelevant.

Det er derfor stadig behov for ny kunnskap og ferdigheter. Kunstnere øver og praktiserer sin kunst. En livslang prosess. Og en pedagog vil alltid lære av sine elever.  


Relevant læring 

Jeg gjorde i høst et filmprosjekt for IKTsenteret. I den forbindelse ble jeg kjent med Konnerud Barneskole i Drammen. Deres motto var: Relevant læring.

For denne skolen handlet dette ikke bare om faginnhold, men også undervisningsmetode.

 

Elevene skulle oppleve læring gjennom relevante verktøy, tjenester og metoder. Dette var også en del av skolens relevante kunnskap. Elevene skulle lære å lese, skrive, formidle, produsere, distribuere, vurdere, evaluere, veilede, rådgi, dele osv. For å få til dette brukte de digitale verktøy i et mangfold jeg ikke har sett i noe norsk klasserom tidligere (jeg har ikke vært i alle, men vet mye om hva som er mulig).

 

En kulturskole kan også tilby sine elever relevant kunnskap og opplæring, men er din kulturskole oppdatert på muligheter og handlingsrom i den digitale virkeligheten?

WOWfabrikken hjelper kulturskoler med kompetanseheving i digital dømmekraft, digitale verktøy, digitale tjenester og digitale metoder. 

 

 

Her kan dere se hva elevene ved Konnerud bruker av arbeidsverktøy og metoder. 


 
 
Film og kulturskole


Film er til inspirasjon. Elever blir inspirert av det og lærere blir inspirert av det, men hvordan skal vi utnytte dette pedagogisk? 

 

Jeg har i sommer utarbeidet en serie med workshops for kulturskole i strategisk bruk av video. Det er en blanding av flipped classroom (metodisk bruk av film i opplæring) og digital kommunikasjon/profilering. 


Målet med denne serien av workshops er å opparbeide en bevissthet på ulike effekter film og digitale tjenester har på læreres samarbeid, skolens synliggjøring, kommunikasjon gjennom sosiale medier og økt læringseffekt for elevene.

 

Kurset er tilrettelagt for lærere ved kulturskoler, samt deres ledere (rektor og inspektør). Lærerne skal bl.a. bevisstgjøre seg gode løsninger på disse temaene: 

  • Rettigheter
  • Personvern
  • Videoblogging
  • Filming
  • Produksjon 
  • Publisering
  • Deling
  • Blogging
  • Streaming
  • Screencasting

 

De skal bli kjent med disse digitale tjenestene: 

  • Google+
  • Facebook
  • YouTube 
  • It´s Learning
  • Blogger
  • Soundcloud
  • Podcast - iTunesU

 

Og de skal lære å bruke mange apper - bl.a. disse: 

  • iMovie
  • Doodlecast
  • Explain Everything
  • Horizon
  • Screencast
  • KeyNote 

 

Ledelsen er også med  

Digital dokumentasjon blir viktig for hele kulturskolens profilering og kommunikasjon. Dette er et lederansvar. Hvordan fordeler man roller og ansvar i egen organisasjon? Hvilke virkemiddel har man? Etablering av kanaler, nettrettigheter og helhetlig strategi for synliggjøring på nett?

En god plan tar hensyn til elever, ansatte, foresatte, skole, kommune og kjenner de ulike kanalers målgruppe og funksjon.  

Eksemplets makt
Her er en film som jeg lagde 100% med en iPad. Sven Olaf Brekke og jeg var på en workshop med Microsoft i Praha og skulle vise hva vi hadde lært om Praha i løpet av en formiddag. Denne filmen ble et metodisk verktøy for vår egen læring og eksterne kommunikasjon.

Vil du lære mer? Ta kontakt med meg på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen eler mobil 90182288.   

 

 

  

 
1400 komp til undervisning i melodisk slagverk


Melodisk slagverk er bare et av mange instrumentgrupper som slagverkere møter i kulturskolen. Marimba, xylophone, klokkespill, vibrafon og rørklokker er de viktigste. 

 

Jeg skrev en norsk lærebok for dette i 2010. Jeg tok også med opplæring for pauker i samme bok.

 

Sammen med boken er det en CD med originalmusikk som eleven kan spille sammen med. 40 melodier varer en stund, men dete r en versjon av hver sang. hva med alternative måter å spille melodien på? Ulike tempi? Fraseringer? Stilarter? Rytmikk?

Med appen iReal Pro åpner det seg fantastiske muligheter og jeg har derfor lagd en spilleliste med alle de 40 første melodiene til meldoisk. ved å bruke dette på undervisningen - eller øvingen hjemme - kan eleven enkelt få tilgang på 1440 nye komp til melodiene i boka. PLUSS valgfritt skifte av toneart og tempo.

Hvordan
Når du har appen installert på ditt nettbrett (Android og Apple) klikker du bare på denne linken....eller gjør som i videoen under.

Jeg vil bare gjøre opplæring av nybegynnere på meldoisk slagverk så bra som mulig - så er det opp til lærere å ta dette i bruk. Fin kombinasjon av digitale ferigheter og utvikling av didaktisk arbeidsmuligheter :-)

  

 

For de av dere som ikke kjenner appen kan dere se en introduksjonsfilm her. 



 

 
Iphone som filmkamera

I dag fant jeg noen flere filmer som tar for seg hvordan du best utnytter din iPhone. Ikke overraskende anbefales både macrolinse og en annen app enn Apples egen kamera app. Det er Almost DSLR som blir brukt i disse filmene.

 

I den første filmen kan du se en film om sommerfugler. Hele filmen er filmet med iPhone 4S. De den og bli inspirert...



i filmen under forklarer filmteamet bak filme hvordan de har lagd den.   



Til slutt kan dere se en film som viser undervannsfilming med iPhone og dekselet PatimaHer finner du filmen.

 
Hørelære - lære å høre

Jeg har den senere tiden møtt på flere situasjoner hvor jeg undrer meg over hvordan man velger å definerer faget hørelære. Både som en spesifik evne til å forstå musikkteori, for å kunne oppleve sin egen spillestil eller for å analysere musikk som fremføres live eller på innspilt medium. 

Grunnen til at jeg reagerer på dette er at vi forutsetter mye i vår innfallsvinkel på faget. Her er det både ønske om å lære teori, forstå musik, avdekke kvaliteter i prestasjoner på instrumenter gjennom klang, oppdage repertoar osv.

Problemet mitt er at faget blir for faktaorientert. Jeg savner kontekst.  

Hva er elevenes verden?

Da fant jeg disse "lytte" og gehørbaserte filmene. Ta en titt og se hva du tenker om gehør, kontekst, virkelig/uvirkelig, ekste/uekte. Blir du mer oppmerksom på ditt gehør etter å se disse filmene? Hva tror du elevene dine vil tenke etter å se disse filmene? hvorfor skulle ikke dette være en del av musikkfaget og lytting?

Første film vise hvordan George Lucas jobber sammen med sitt team av audiodesignere for å tenke ut lyden av Star Wars - som jo er en fantasiverden basret på en fremtiden i en tenkt galakse langt vekk fra oss. Hvordan forestille seg en veren som ikke finnes og så lage lyden av den? 
  
 

Samtidig har vi egne kriger som ukjempes på vår egen klode - både i nær fortid og egen samtid. Her er en film med lydteamet rundt Battlefield og deres GEHØR knyttet til opplevelse av å være delaktig i å spille et dataspill. Spesielt spennende å høre om dimensjonen i deseignet som handler om den narrative historien som endrer seg over tid. Hva kan komponister lære av dette?  

 

 
<< Start < Forrige 1 2 3 4 Neste > Siste >>

Side 1 av 4